Ledelse og organisering av helsevesenet – et diskusjonsforum
Sykehusene er komplekse, fascinerende og tidvis irriterende organismer å iakta. Det samme gjelder sykehusenes samspill med øvrige helseinstitusjoner og totaliteten i det som utgjør helsevesenet i Norge. Hensikten med denne bloggen er å øke min egen og andres forståelse for hvordan sykehus og andre deler av helsevesenet ledes og organiseres, samt utforske hva som skal til for å oppnå forbedringer. Hvilke ledelses- og organisasjonsmodeller kan gi økt resultatoppnåelse knyttet til antall behandlede pasienter og kvalitet, uten at økonomien kjøres i grøften? Håpet er at både bransjefolk og lekfolk med engasjement på området tar del i diskusjonen.
Bloggeren er statsviter/cand. polit i administrasjon og organisasjonsvitenskap og har flere års erfaring fra konsulentarbeid og ledelse i norske sykehus.
Victoria 00:58 on 20.03.07 Permalink |
(…)
Jeg føler tidvis stor frustrasjon fordi diskusjoner så lett strander ved uttalelser som at “organisasjonsendringer tar tid”, “det er ikke lett å endre holdninger hos de ansatte” etc.
Men, hva med org.endringer andre store, norske bedrifter har gjennomgått? Under slike store endringer medfører det ofte en hel del:blant annet nye navn, nye sjefer og at enkelte permiteres, ikke får fortsette i jobben etc. Når det gjelder sykehusene, DPS-ene etc, savner jeg diskusjonen som omfatter at dersom de ansatte ikke takler holdningsendring (ift. behandling av brukere/pasienter etc), ja – da passer de kanskje ikke til å jobbe med mennesker på det planet?
(…)
Avil 23:01 on 28.03.07 Permalink |
“Dersom ein ikkje taklar haldningsendringar”?
Det er altså ikkje rom for innsigelsar, dersom ein meiner at ei reform ikkje er til det gode? Då er ein ikkje personleg eigna til jobben?
Victoria 20:46 on 30.03.07 Permalink |
Jeg vet ikke om du helt har forstått poenget her, Avil.
Dersom et menneske, ansatt på et DPS (distriktspsykiater senter) eller et annet sted innenfor psykisk helsevern, tydelig ikke har respekt for pasienten, ikke gir en opplevelse av et godt møte, ikke samarbeider med de pårørende, bruker tvang der det enkelt kan unngås….og MANGE andre eksempler:
NEI, da passer ikke det mennesket til å ha en slik jobb.
Dette har med holdninger å gjøre.
Victoria 20:48 on 30.03.07 Permalink |
distriktspsykiatrisk senter skulle det selvsagt være.
Avil 22:23 on 01.04.07 Permalink |
Eg las berre det som sto her.
Morten Meyer 23:54 on 21.06.07 Permalink |
Er helt enig i det du skriver om org.endring. Hvorfor er helsevesenet og off. sektor skjermet, mens man i andre bransjer (også i selskaper der staten er hovedeier som f.eks StatoilHydro, Telenor etc) får til dyptgripende endringer på relativt kort tid. Å være vernede virksomheter er ikke god strategi overfor brukerne – tvert i mot. Heldigvis ser man nå flere og flere eksempler på at helsevesenet kan snu seg rundt, men det er fortsatt lang vei å gå ift. det å kunne kalle seg utviklingsorientert og endringsdyktig. Man må bli tydeligere på konsekvens – hvis enheter ikke leverer ut fra en pasientfokusert kost/nytte vurdering, må man være forberedt på endringer/nedleggelse av virksomheten til fordel for tiltak som gir mer helse pr. krone. Noen prøver å sette kvalitet opp mot produktivitet. Dette er uheldig og en avsporing. Pasienter trenger et godt nok og et tilgjengelig helsetilbud. Det hjelper ikke at noen kjører Rolls Royce, hvis andre står i lange køer og venter. Gode nok, likeverdige og tilgjengelige tjenester må være målet.