Stadig hører vi kritikere som mener sykehusleger har for høy lønn. I Legeforeningens standardsvar påpekes det at overleger ved sykehus har en grunnlønn på 500.000 i året. Mitt spørsmål er: Hvorfor ikke praktisere åpenhet og understreke at 500.000 er et lønnsfundament? Vedgå at en gjennomsnittlig overlege vil tjene ca. 750.000 dersom han/hun har en tjenesteplan med utvidet arbeidstid og vakttillegg (f. eks 40 timers snittuke). Slike tjenesteplaner er en forutsetning for sykehusenes akuttberedskap/døgndrift og noe de aller fleste overleger derfor har. Det er normaldrift – det er en del av sykehuslegens hverdag. Jobber man overtid og/eller tar hyppige vakansvakter utover dette, kommer man godt over 750 pga lukrative tillegg. Arbeidet er høyspesialisert, viktig, ansvarsbelastet og lønnen fortjent. Dårlig kompensert er det imidlertid ikke.
Overleger må gjerne ha høyere avtalt lønnsramme enn 750.000 for min del. Dette må i så fall forutsette total- eller resultatlønnsavtaler der overtid og uforutsette vakter er innbakt og en del av gamet. Så får overlegene innenfor forsvarlighetens grenser bytte vakter og steppe inn for hverandre ved hull i arbeidsplaner. Så får de jobbe noen kvelder med prosjektrapporter uten at timelisten blir levert dagen etterpå. I dagens system fintelles minutter og timer, huller i vaktplan blir rådyrt pga fremforhandlede vakanstillegg og rett til fri etter vakt. Lønnsvilkårene er nedfelt i overenskomst og gjelder for alle – uavhengig av individuell dyktighet og jobbengasjement. Lønnen bestemmes kun av antall timer/vakter.
Systemet bidrar til å redusere høyt utdannede og høyspesialiserte overleger til rene produksjonsarbeidere. Millimeterfokuset fører til en negativ spiral i forholdet til sykehuset som arbeidsgiver. Det gir en rettighets- og kravkultur preget av lite fleksibilitet og lojalitet når det f. eks. røyner på økonomisk. “Ikke mitt problem” blir gjerne holdningen. Ordningen gir dessuten uforutsigbare poster i budsjettene, pga begrenset kontroll med variable legelønnskostnader. Adm.kostnadene er også betydelige pga stort registrerings-, kontroll- og oppdateringsbehov.
Noen sykehus har valgt total- og resultatlønnsavtaler. Flere bør følge etter. På sikt tror jeg slike avtaler vil gi positive effekter både når det gjelder overlegenes eierskap til sykehusdriften, deres påvirkningskraft via medansvar og deres omdømme.
Avil 23:00 on 28.03.07 Permalink |
Dersom legane var supermenn som ikkje trong kvile og ikkje hadde eit liv ved sida av, så. Men dei er berre vanlege folk, og det er ikkje greitt å drive rovdrift på nokon, uansett om dei får aldri så mange pengar for det.
Morten Meyer 19:14 on 29.03.07 Permalink |
Enig i det Avil, men du tar utgangspunkt i forestillingen om sykehusleger; at de jobber hardt, mye, på ubekvemme tidspunkt og har farlig lange vakter. Selv om mange gjør dette blir det feil å generalisere. Alle jobber ikke like hardt innenfor det som er en strengt kollektivistisk lønnsordning, og dette skaper nok en del intern irritasjon blant leger. Avspaseringsordninger gjør dessuten at periodevis hardtarbeidende leger har regelmessige perioder med mye fritid. En del har bierverv ved siden av sykehusjobben. Ikke noe galt i det etter min oppfatning, folk må få gjøre det de vil i fritiden. Men hvis sykehusjobben sliter legene ut, hvor henter de da sitt overskudd til bijobbing? Mitt innlegg er ikke et angrep på legelønn, men et spørsmål om lønnsystemet er det best tjenlige for både legene og sykehuset.
Avil 08:56 on 02.06.07 Permalink |
Du tek sjølv utgangspunkt i at sjukehuslegane har 500 000 i grunnløn, og at løn utover dette er løn for anna arbeid. Dei har vaktordningar med betaling for ein fjerdedel av tida pluss overtidsbetaling for aktivt arbeid i vakttenesta, og dette gjev sjølvsagt pengar på kontoen, men det er også ei ordning som grip alvorleg inn i folk sine liv, det å vere småbarnsmor med vakttelefon med heim er slett ikkje enkelt. Avspaseringsordninga er for å sikre at legane sine vakter ikkje skal føre til at dei arbeider dobbelt og slit seg ut, men det passar ikkje alltid å avspasere dagen etter ein har hatt ei urolig natt med mange telefonar på vakta.
Dei som eventuelt har bierhverv kan få snakke for seg, enkelte har eit fantastisk overskot og dei om det. Men dei fleste har ikkje jobb ved sida av. Eg syns det er ufint å blande inn dei få som har “superkrefter” for å henge ut dei mange som er vanlege folk som slit for å kvardagen, jobben og privatlivet til å fungere i eit krevjande yrke med mykje ansvar og store belasningar.
Morten Meyer 00:01 on 22.06.07 Permalink |
Synes du har mange gode poenger her og jeg er enig i mye av det du skriver. Skjønner også at du har nære erfaringer på området. Det er forskjeller her – jeg skal selvfølgelig passe meg for å generalisere. Hensikten med mitt innlegg er å få frem at dagens lønnssystem virker underminerende for legene som yrkesgruppe. Fra å være blant samfunnets fremste hjerner og i tillegg ha med seg omsorgsdimensjonen, synes jeg det er trist at leger i mange tilfeller fremstår som rene produksjonsarbeidere ved norske sykehus. De har sin lojalitet til pasientene og faget alene, ikke til sykehuset. Lønnssystemet underbygger desverre dette, jf. argumentasjonen i mitt innlegg.